



«PROBLEMET» THAULOW
ØYSTEIN SJÅSTAD
S.22
DEN (A)POLITISKE THAULOW : MODERNITET OG NOSTALGI
ØYSTEIN SJÅSTAD
S.80
S.8
FRITS THAULOW SOM MARINEMALER
ELSEBET KJERSCHOW
S.48
ALEXANDRA OG FRITS THAULOW: KUNST FOR HJEMMET
NICHOLAS PARKINSON
S.152
SLUTTNOTER
S.193
KRONOLOGI
S.202
VERKSLISTE
S.207
FORFATTERE
S.211
Maleren og mennesket Frits Thaulow (1847–1906) var en ruvende skikkelse i sin tid. I hjembyen Kristiania var han omtalt ved fornavnet Frits, selv av de som ikke kjente ham. Han reiste utrettelig rundt og skaffet seg kontakter og nettverk i mange viktige byer og steder i Norge, Europa og USA. Han var hyggelig, imøtekommende, nysgjerrig og produktiv, og var tidlig ute med å etablere sitt kunstnerskap i en internasjonal kontekst. Kritikken mot ham kom også; han var en lettvekter, en postkortmaler, en businessmann. For Thaulow var det verden der ute han lengtet etter, og han søkte etter perfeksjon i sine gjentagende gjengivelser. Hva kan vi lære av denne holdningen til å male?
Karrieren er omtrent uten sidestykke i norsk kunsthistorie. Thaulow er trolig den norske kunstneren som er best representert i samlinger utenfor Norge. Før Edvard Munch for alvor kom på scenen litt ut på 1900-tallet, var Thaulow den store «internasjonale» norske maleren. Man finner Thaulow-verk i viktige kunstmuseer i våre naboland, i Frankrike, Belgia, Polen, Russland, Storbritannia, Ukraina, Tyrkia, Argentina, Cuba, og ingen annen norsk maler er representert med flere malerier i amerikanske museer.
Utstillingen «Frits Thaulow» har et sympatisk blikk på Thaulows kunst, uten å ignorere hvordan det moderne kunstmarkedet påvirket kunstneriske praksiser og avgjørelser. I stedet for strengt å plassere ettertidens kunsthistoriske kategorier på alt i Thaulows kunstnerskap, ønsker vi å vise utviklingen av en kunstnerisk karriere i et stadig voksende transnasjonalt kunstmarked. I løpet av 1880og 1890-årene tok galleriene over definisjonsmakten fra Pariser-salongene, og Thaulow var en av få norske kunstnere som var involvert i og hadde suksess i dette skiftet. Han etablerte samtidig vennskap med viktige internasjonale kunstnere og tok del i tidens strømninger, slik som impresjonisme og art nouveau.
De fleste utstillingene viet Thaulow i Norge i nyere tid har tatt utgangspunkt i utvalgte deler av kunstnerskapet, som 1880-årene i Blaafarveverkets utstilling i 1979 og hans internasjonale motiver på Lillehammer kunstmuseum i 2006. I 1997 ble det derimot vist en bredere presentasjon av hele Thaulows karriere i Rådhusgalleriet i Oslo, for å markere at det var 150 år siden han ble født. Da Oslo Kunstforening viste 70 bilder fra hele Thaulows kunstnerskap i 1952, skrev Kunst og Kulturs Arve Moen:
Frits Thaulow har vært gjenstand for skiftende vurdering i norsk kunst, men når en ser hans arbeider i sammenheng, blir det klart for en at hans kunst var et like ekte uttrykk for samtiden som den var dypt forankret i hele hans personlighet. Han vil overleve mang en billedstorm.i
I tekstene i denne boken kommer forfatterne Øystein Sjåstad, Elsebet Kjerschow og Nicholas Parkinson inn på flere sentrale aspekter ved Frits Thaulows kunstnerskap. I utstillingen viser vi flere eksempler på hans viktigste 1880-tallsverk, og man får mulighet til å studere vendinger, fornyelser og gjentagelser gjennom hele Thaulows virke som kunstner.
Vi presenterer kunst fra flere av stedene han reiste til for sine friluftsstudier, men vi viser også hvordan han bearbeidet og repeterte motivene på forskjellige måter. Han elsket å være ute i naturen og male, men han gjorde ofte bildene ferdige i atelieret. Å skape et godt bilde var viktigere enn en sannferdig topografisk gjengivelse.
i Arve Moen, «Utstillinger i Oslo våren 1952», Kunst og Kultur 35 (1952): 191.
Å male kan ha mange hensikter. I senere tid har vi blitt vant med at maleriet tolkes konseptuelt og dermed intellektuelt. Thaulows vakre gjengivelser av snølandskaper, hager eller elver i Frankrike har ikke dette som mål. Likevel trekkes vi mot dem for å se. Ikke for å studere hvordan det så ut for over hundre år siden – gjengivelsene stemmer ikke alltid med virkeligheten – men fordi maleriet kan trekke oss inn i en annen virkelighet.
Frits Thaulow var i sin tid en verdensborger. Både kunsten og mannen reiste rundt og eksponerte utlandet for norsk natur. Men selv om Thaulow oppholdt seg mye utenlands, var han også delaktig i og opptatt av norsk kunstliv. Han var sentral i utviklingen av den moderne norske kunstscenen, med Høstutstillingen og opprettelsen av den kunstnerstyrte organisasjonen Bildende Kunstneres Fagforening. Frits Thaulow har vært og fortsetter å være viktig for vår kultur.
Vi ønsker å rette en stor takk til Øystein Sjåstad for hans langvarige arbeid med Thaulows kunstnerskap og for å ha utviklet denne innsiktsfulle utstillingen sammen med Erlend Hammer, tidligere kurator ved Haugar kunstmuseum. I denne prosessen har Christiania Auksjoner, Blomqvist og enkeltpersoner gitt uvurderlig hjelp til å oppspore malerier. Vi er svært glade for dette. Ikke minst er vi takknemlige overfor alle eiere som generøst har lånt ut sine kunstverk. Uten denne store velviljen hadde det vært umulig å fortelle denne historien til et større publikum. Det samme gjelder den generøse støtten prosjektet har mottatt fra Sparebankstiftelsen DNB, til både utstillingen og katalogen. Takk også til kurator Steffen Håndlykken og prosjektleder Kim Solberg ved Haugar kunstmuseum, og seniorkurator Tove Haugsbø og prosjektleder Sofia Paulusma ved Kode, som har ledet dette enestående samarbeidsprosjektet trygt i havn.
(ant. 1890–tallet)
Fotografi
Nasjonalbiblioteket, Oslo
→ Christian Krohg
Frits Thaulow (ca. 1891)
Blyant på papir, 329 x 223 mm
Nasjonalmuseet, Oslo
Foto: Anne Hansteen
↑ Frits Thaulow
Sommerdag (1881)
Olje på lerret, 53 x 83 cm
Kode, Rasmus Meyers samlinger
Foto: Dag Fosse
← Frits Thaulow
Elv (1886)
Olje på lerret, 62.2 x 100.2 cm
Kode, Rasmus Meyers samlinger
Foto: Dag Fosse
Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
ISBN 978–82–450–5975–5
© 2025 Haugar kunstmuseum, Vestfoldmuseene www.vestfoldmuseene.no
© 2025 Kode kunstmuseer og komponisthjem www.kodebergen.no
Redaktører: Øystein Sjåstad Steffen Håndlykken
Forfattere: Elsebet Kjerschow Nicholas Parkinson Øystein Sjåstad
Design:
Anette L'orange, Blunderbuss
Fonter: LL Bradford og Adobe Caslon Pro Papir: Galerie Art Volume
Trykk: Livonia Print, SIA Repro: JK Morris
Opplag: 600
Utgitt i forbindelse med utstillingen Frits Thaulow
Utstillingen er organisert av Haugar kunstmuseum og Kode kunstmuseer og komponisthjem
Vises ved Haugar, Tønsberg: 20.09.2025—04.01.2026 og ved Kode, Bergen: 13.02.2026—23.08.2026.
Forside: Frits Thaulow
Is på Mesna (ant. 1905)
Foto: Øystein Thorvaldsen
Side 2—3: Frits Thaulow
Bølge på stranden ved Dieppe (detalj) (ca. 1894–98)
Foto: Margarida Ramalho
Side 212—213: Frits Thaulow
Strandstudie fra Dieppe (detalj) (ant. 1897)
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00/ E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Bildemateriale, tekst og andre deler av denne boken kan ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig for allmenheten, digitalt eller analogt, uten hjemmel i lov eller skriftlig tillatelse fra rettighetshaverne.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Utgitt med støtte fra: Sparebankstiftelsen og Anders Jahres Humanitære Stiftelse
Frits Thaulow (1847—1906) var sentral i utviklingen av den moderne kunsten i Norge. Med friske og fargerike friluftsmalerier fra by og land både begeistret og sjokkerte han Kristianias kunstliv. Han var med på å etablere Høstutstillingen som fra 1882 ble arena for den mest radikale kunsten i Norge. Mot slutten av 1800 – tallet ble han også internasjonalt anerkjent for sine virtuose malerier av snø, kveldsstemninger og vann i bevegelse. Han bosatte seg fast i Frankrike i 1892 og ble en del av Paris’ yrende kunstliv.
Denne boken gir en grundig innføring i Thaulows virke som maler, med eksempler på de viktigste temaene og motivene i kunstnerskapet.