Serien Norske koreografer er initiert og produsert av Senter for dansepraksis. Prosjektet er motivert av et sterkt ønske om å styrke dansens plass i grunnskolen, gjennom formidling av norske dansekunstnerskap til elever og lærere. Ressursen er bygget opp som en innføring i arbeid med kreativ dans generelt og fordypning i en utvalgt koreografs kunstnerskap og kunstneriske signatur, spesielt. Ressursen inneholder en presentasjon av dansekunstneren og kunstnerskapet, samt enkle instruksjoner til øvelser med tilhørende videoklipp. Øvelsene tar utgangspunkt i et utvalgt verk og de verktøyene elevene trenger for å utforske det kunstneriske uttrykket.
Om SANS
Senter for dansepraksis er en kunstfaglig interesseorganisasjon for faget dans og drives blant annet med midler fra Kunnskapsdepartementet. Organisasjonen ble etablert i 1983. SANS´ formål er å styrke og synliggjøre faget dans gjennom praksis, utdanning og forskning, i hele utdanningsløpet. Organisasjonen er fagpolitisk rådgivende organ og høringsinstans. SANS øker lærernes kompetanse gjennom kurs, seminarer, ressurser og tekster om dans. Vårt vitenskapelige tidsskrift Nordic Journal of Dance: practice, education and research, formidler aktivitet, forskning og utvikling på feltet. Gjennom våre aktiviteter skaper vi møtepunkter for fagmiljøene og er deltaker i nasjonale og internasjonale nettverk og samarbeid.
dansepraksis.no
Ressurspakke for SANS, Senter for dansepraksis NORSKE KOREOGRAFER
ELLE SOFE SARA
Innhold
Om koreografen s 4
Sjanger s 5
Oversikt produksjoner s 6
Utvalgt verk: BIRGET - Ways to Deal, Ways to Heal
– Plot s 7
– Bakgrunn s 8
Øvelser og oppgaver
Forberedende øvelse/oppvarming s 9
Del 1: Det nomadiske
Innledende øvelse s 10
Hovedøvelse s 11
Del 2: Det kollektive
Innledende øvelse s 12
Hovedøvelse s 13
Del 3: Flokken
Innledende øvelse 1 s 14
Innledende øvelse 2 s 15
Hovedøvelse s 16
Visning s 18
Medvirkning s 20
Om koreografen
Elle Sofe Sara (f.1984) er koreograf og filmregissør, utdannet fra Trinity Laban i London og MA koreografi fra Kunsthøgskolen i Oslo.
Sentralt i hennes arbeid er hennes samiske identitet og røtter, og hun tar ofte opp tabubelagte og vanskelige eller vonde tema.
I 2022 vant hun kritikerprisen for verket The Answer is Land. For verket BIRGET - Ways to Deal, Ways to Heal, har koreografen vunnet både Dansekritikerprisen 2022-23 og Telenors kulturpris for 2023.
Sjanger
Samtidsdans er en åpen og sammensatt sjanger som kan romme mange forskjellige uttrykk. Noe av det som kjennetegner sjangeren er at utøverne i stor grad er utforskende og medskapende, og at koreografen tar i bruk de virkemidler som passer til det hun ønsker å uttrykke i verket.
Oversikt produksjoner
• BIRGET - Ways to Deal, Ways to Heal (2023)
• Árru, film (2020)
• Vástádus eana- The answer is land (2021)
• Ribadit- Pulling in the belt, kortfilm (2019)
• Giitu giitu- Thank you Lord, kortfilm (2019)
• Sámi Bojá- Sami Boy, kortfilm (2014)
• Jorggáhallan (2012)
• Juoigangiehta- The yoiking hand, kortfilm (2011)
• Beatnaga- Dont judge the dog (2010/19)
• Biegga savkala- The wind whisphers, dansefilm (2007)
• Elle Sofe Sara
Utvalgt verk: BIRGET
BIRGET – Ways to Deal, Ways to Heal (2023). Dette verket ble laget for Norges nasjonale kompani for samtidsdans, Carte Blanche, og hadde premiere 9. februar 2023 på Scene 2 på Den Norske Opera & Ballett. Det var første gang DNO&B satte opp en forestilling av en samisk koreograf.
Plot
På samisk er BIRGET et begrep som betyr “å klare seg”, “overleve”, “gjøre det som trengs”, “bidra med det man kan”. Utgangspunktet for forestillingen er å formidle hvordan dette begrepet er sentralt i den samiske kulturen. Lydbildet i forestillingen er opptak fra Stortingets spørretime høsten 2022 hvor Fosen-saken (vindmøllepark-utbygging i reinsdyrenes beiteområder) debatteres. Som historisk underlag for det dramatiske innholdet ligger også førstepersonsfortellinger fra fornorskingsprosessen mange samer har opplevd i egne liv, eller gjennom foreldrenes/familiemedlemmers liv. Sentrale problemstillinger i verket er “mennesket mot systemet” og “mennesket mot maskinen”.
Bakgrunn
Det er et viktig grunnprinsipp i dette arbeidet, at vi jobber med utgangspunkt i de elevene som til enhver tid utgjør elevgruppen og de ressurser som er tilgjengelig i gruppen, på skolen og i nærmiljøet. Det skal ikke være behov for å innhente noe annet/mer I tillegg. Elevene kommer som de er, og bruker det de har. Dette er en del av det begrepet BIRGET rommer.
Øvelser og oppgaver
FORBEREDENDE ØVELSE/OPPVARMING:
HVA
Felles stopp og start
HVORFOR HVORDAN
Denne øvelsen handler om å øke elevenes tilstedeværelse i rommet og nuet. Det handler også om at de må lytte til hverandre og bli samkjørt som gruppe.
Elevene går ulike veier rundt i rommet. Uten å få beskjed og uten at noen bestemmer, skal gruppen sammen komme til en stopp/stå stille. Deretter skal de starte å gå igjen uten at noen bestemmer. Dette øver de på gjentatte ganger, til de får det til. De kan få beskjed om å øke eller minske lengden på intervallene, dersom det er behov for det.
Del 1: Det nomadiske
INNLEDENDE ØVELSE:
HVA
Utforsking av objekt/rekvisitt
HVORFOR
Denne øvelsen handler om å utforske hvordan vi kan anvende objekter (som vi trenger i hovedøvelsen i del 1).
HVORDAN
Hver elev velger seg et objekt han/hun kan jobbe med. Det bør være noe som allerede er i rommet. Lærer setter på musikk og veileder elevene gjennom en utforsking som går igjennom:
• formen på objektet
• form i forhold til rom
• vekt, størrelse kvalitet
• objektet kan deles, gis bort, lånes, tas
• objektet blir til noe annet
HOVEDØVELSE:
Bygge leir og flytte leir
Flytte/reise. Bygging av midlertidige bosted. Bruke klær/møbler/ ting/materialer i nærheten.
Samene er et nomadisk folk. Flytting av bosted kan være planlagt og frivillig eller uforberedt og av nødvendighet, pga. Vær- eller beiteforhold, årstider, eller at man blir jaget bort.
Alle har roller og oppgaver: noe de har ansvar for å samle, bære, skyve, dra osv. På signal går alle til sine oppgaver og i gang med nedpakking av bosted, flytting og etablering av nytt midlertidig bosted.
Del 2: Det kollektive
INNLEDENDE ØVELSE:
HVA
The Yoiking hand
Film av Elle Sofe.
HVORFOR HVORDAN
Joiking er sentralt i den samiske kulturen. Joiking er oftere individuelt enn kollektivt. Man joiker slik man føler seg den dagen. Til joiken har Elle Sofe funnet ut at de aller fleste gjør en repetitiv håndbevegelse. Denne håndbevegelsen kan representere mye forskjellig relatert til det samiske kulturuttrykket, men også i andre kulturuttrykk i ulike sammenhenger.
Se filmen The Yoiking Hand. Reflekter sammen over det filmen viser. Utforsk det knyttneven kan representere, relatert til kulturuttrykk:
• Styring av slede med én hånd
• Slå på tromme, uten tromme
• Uttrykke en indre rytme
• Kaste lasso
• Annet?
HOVEDØVELSE:
HVA HVORFOR HVORDAN
Forlenge/ videreutvikle rytme/ motiv
Utvikling av motiv. Improvisasjon rundt bevegelsesmotiv.
Å ha en felles puls eller rytme skaper fellesskap. Dette ser vi ofte forsterket kroppslig gjennom klapping, tramping (trampe takten), i allsang osv. Enkle motiv, og felles takt, gjør at alle kan delta, uten instrumenter og det er noe vi gjør sammen.
Inspirert av The Yoiking Hand, starter én elev en repetitiv bevegelse. De andre hekter seg på med sine individuelle tolkninger som forsterker og videreutvikler den første bevegelsen. Her kan vi utvide/ videreutvikle gjennom å endre retning i rom, kroppsdel, tempo, kraft, legge på forflytning osv. Det som holder gruppen sammen, kan variere.
Del 3: Flokken
INNLEDENDE ØVELSE 1:
HVA
Dyr.
HVORFOR HVORDAN
For å kunne få en fin flyt i hovedøvelsen “Flokken” kan det være fint med en innledende øvelse hvor elevene får utforske ulike dyrebevegelser.
Elevene får utforske ulike dyr, et dyr om gangen. Alle skal være det samme dyret. Elevene kan selv foreslå dyr. Hvilke bevegelser gjør dyret? Hvilke kroppsdeler er mest aktive? Hvordan er kraft, tempo og forflytning? Kanskje herme etter hverandre? Gjøre bevegelsene mer konkrete og/eller mer abstrakte.
INNLEDENDE ØVELSE 2:
HVA
Fiskestim
HVORFOR HVORDAN
I denne øvelsen
øver vi på å reagere samtidig (litt som i "felles start og stopp”), men i tillegg skal vi gjøre bevegelser på likt. Elevene får øve på å lede og følge.
Her kan det være lurt å dele i litt mindre grupper. Elevene står tett og den eleven som til enhver tid ikke ser de andre, leder bevegelsen. Så snart en bevegelse snur/roterer, vil det være en annen elev som ikke ser de andre og som da skal lede bevegelsen. Gruppen prøver å gjøre alle bevegelsene likt og samtidig.
HOVEDØVELSE:
HVA
Reinsdyrsflokk
HVORFOR HVORDAN
Reinsdyrsflokken er sentral i den samiske kulturen. I denne øvelsen får elevene mulighet til å være en reinsdyrsflokk, utforske fart, løpe og hoppe.
På signal skal en elev sette i gang en stor forflytning som alle elevene blir med på. De er en reinsdyrflokk på vidden og gjør store sprang i en stor sirkel. Når leder-reinen sakker tempo, gjør de andre det også, til hele flokken kommer til full stopp. Plutselig er det en annen (avtalt på forhånd) som setter i gang en ny runde.
Visning:
Når elevene har fått utforsket og øvd på de ulike elementene, kan man sette sammen de tre hovedøvelsene til en helhet som utøves med sømløse overganger som en forestilling.
Hvordan relatere arbeidet til tverrfaglige tema i læreplanen:
I LK20 er det tre tverrfaglige tema: Livsmestring og folkehelse, Demokrati og medborgerskap og Bærekraftig utvikling.
Livsmestring og folkehelse kan knyttes til begrepet BIRGET, til det kollektive/ å tilhøre et fellesskap, til å ha en funksjon/ en selvstendig rolle,
Demokrati og medborgerskap kan knyttes til det å gjøre sin del til det felles beste, være opptatt av rettigheter for alle og rettferdighet, gjøre det som treng.
Bærekraftig utvikling kan knyttes til samenes nærhet til, og respekt for, naturen, dyrene og alt liv.
