Grunnrenten
Erling Eide
Grunnrenten – naturens supergave
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-88411-6
1. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Cappelen Damm AS
Design og sats: Bøk Oslo AS
Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia
Forfatteren har mottattt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Forord
Denne boken har sitt utspring i virksomheten til Forskergruppe i naturressursrett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. I gruppens studier av klimaspørsmål, energiproduksjon og regulering av fast eiendom har spørsmålet om (den manglende) verdisetting av naturressurser jevnlig dukket opp. En omdiskutert form for verdsettelse er grunnrenten. Dette er en verdi som tilfaller den som har rett til å utnytte en naturressurs. For Norge tilsvarer den beregnede grunnrenten for alle næringer omtrent halvparten av vårt private konsum. I den senere tid er grunnrenten blitt viet oppmerksomhet særlig i forbindelse med innføring av grunnrentebeskatning. En rekke offentlige utredninger har behandlet grunnrenten i forskjellige næringer hvor særskilt beskatning er foreslått. Men så vidt vites, har det ikke siden Wilhelm Keilhau i 1916 publiserte Grundrentelæren, vært skrevet en samlet norsk fremstilling av emnet. Denne boken er skrevet med formål å gi både en oversikt over de viktigste generelle spørsmål knyttet til grunnrenten og en redegjørelse for hvordan grunnrenten og grunnrentebeskatningen behandles i forskjellige næringer. Boken er skrevet for alle som beskjeftiger seg med grunnrenten på politisk nivå, i offentlig administrasjon og i de enkelte næringer og distrikter hvor spørsmålene er aktuelle. Jeg har forsøkt å unngå de mer tekniske og detaljerte sider ved beregninger av grunnrenten og grunnrenteskatten. Denne avgrensede beskrivelsen av de enkelte næringer må leses i lys av bokens overordnede formål om en lett tilgjengelig fremstilling av emnet.
For å skrive denne boken har jeg som professor emeritus hatt gode arbeidsforhold ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Oslo, juli 2025
Del I Generelt om grunnrenten
Innledning
As soon as the land of any country has all become property, the landlords, like all other men, love to reap where they never sowed, and demand a rent even for its natural produce.
Adam Smith
All menneskelig aktivitet er direkte eller indirekte avhengig av naturen. Maten vi spiser, klærne vi går med, husene vi bor i, redskapene vi bruker og solnedgangene vi nyter og besynger. Alt avhenger av naturen og dens ulike ressurser og fenomener. Noe kan utnyttes direkte: luften vi puster, solen som varmer oss, vannkilden vi drikker av. Men for det meste krever utnyttelsen arbeid: vi jobber på jordene og i gruvene, på kontorene og i transportsektoren. Redskapene vi trenger, må tilvirkes, korn må dyrkes, mineraler må utvinnes, biler må produseres. Denne utnyttelsen kan ikke skje uten bruk av realkapital i form av maskiner og bygninger, transportmidler og kontorer. Også produksjonen av realkapital krever bruk av naturressurser.
I næringslivet oppstår ofte et overskudd etter at alle kostnader til lønn, kapital og andre innsatsfaktorer er dekket. Dette overskuddet kalles renprofitt. Dette er en profitt utover det overskudd investorene oppnår ellers i samfunnet der konkurransen er tilfredsstillende. Renprofitt kan skyldes varemerker, monopol eller andre forhold som svekker konkurransen. For enkelte bedrifter kan den også skyldes en uvanlig effektiv teknologi. Og den kan skyldes utnyttelse av knappe naturressurser. Når dette siste er tilfelle, er det tale om grunnrente, også kalt ressursrente. Disse to begrepene har omtrent samme innhold, men grunnrente brukes gjerne når det dreier seg om utnyttelse av grunn til for eksempel jordbruk og skogbruk, mens ressursrente som oftest brukes i forbindelse med «tapping» av naturressurser, for eksempel fiske og mineralutvinning. Grunnrente er kort sagt et overskudd som oppstår i en næring etter at arbeidskraft og kapital har fått en normal avlønning og alle andre innsatsfaktorer er betalt.1
Naturen er gavmild. Den bidrar til at folk flest får en rimelig godtgjørelse for sin arbeidsinnsats og sine investeringer. Grunnrenten kommer i tillegg: Naturens supergave. Hvem skal så få denne gaven?
1 Definisjonen er nesten identisk med den som ble formulert allerede i 1815 av presten og samfunnsforskeren Thomas Malthus: «The rent of land may be defined to be that portion of the value of the whole produce which remains to the owner of the land, after all the outgoings belonging to its cultivation, of whatever kind, have been paid, including the profits of the capital employed, estimated according to the usual and ordinary rate of the profits of agricultural stock of the time being.» (Malthus 1815, s. 1). Statistisk Sentralbyrå definerer grunnrenten som avkastningen av arbeid og kapital utover hva som er normalt i andre næringer.
Den næringsdrivende som gjennom sin virksomhet skaper gaven?
Eller fellesskapet som kan betraktes som naturens rettmessige eier og forvalter?
Den totale grunnrenten i syv norske næringer ble for året 2022 beregnet til 1837 milliarder kroner. 2 Den høye grunnrenten dette året skyldtes i stor grad krigen i Ukraina, som førte til ekstraordinært høye priser på vår gasseksport. Finansdepartementet har anslått at vel halvparten av den beregnede grunnrenten – 992 milliarder kroner – skyldtes denne krigen.3 Differansen på 845 milliarder kroner ligger noe høyere enn hva grunnrenten har beløpet seg til i de fleste år siden 2000. For 2024 er anslaget 1000 milliarder kroner. Til sammenligning var det offentlige konsum (lønninger, varekjøp mv.) 1035 milliarder kroner.4
Tallene viser for det første hvor avhengig grunnrentene er av priser på verdensmarkedet, og for det andre at denne inntekten ruver i vår nasjonale økonomi.
Siden 1911 har vi beskattet vannkraften gjennom konsesjonsordninger. Grunnrenteskatt på vannkraft ble innført i 1997. For olje og gass har grunnrenten vært beskattet siden 1975. For vindkraftverk ble grunnrenteskatt innført i 2022 og for havbruk i 2023. Grunnrenteskatten fra petroleumssektoren behandles ikke direkte som en inntekt for staten; den blir kanalisert inn i Statens pensjonsfond utland. Til gjengjeld blir betydelige beløp – år om annet omkring 500 milliarder kroner – overført fra fondet til statsbudsjettet. Grunnrentens betydning for norsk økonomi har ført til at vi har blitt kalt «grunnrentelandet».5 Renprofitten kommer ikke eksplisitt til syne i bedriftsregnskapene. Der kan man bare (i beste fall) finne den totale avkastning av den investerte kapital. Renprofitten må på en eller annen måte beregnes, og den andelen som er grunnrente, må bestemmes. Hvordan renprofitten
2 Dalen, Greaker og Hagem (2023). De syv næringene i undersøkelsen var olje og gass, akvakultur (havbruk), kraftproduksjon, vindkraft, skogbruk, bergverk og fiske og fangst. Olje og gass var den overlegent viktigste, med en grunnrente på 1665 milliarder kroner. I jordbruk var grunnrenten negativ. Alle disse næringene vil bli behandlet i egne kapitler nedenfor.
3 E24, 5.11.2024.
4 Statistisk Sentralbyrå (2024): Nasjonalregnskap 2022, oppdatert 21.11.2024.
5 Hustad (2019).
Totalavkastning
Renprofi (grunnrente mv.)
Risikopremie
Alternativavkastning
Risikofri rente
Figur 1.1 Grunnrenten som del av totalavkastningen
oppstår, er illustrert i figur 1.1.6 Her tenker man seg at hvis kapitalen i en bedrift hadde vært investert i andre (alternative) næringer, ville den ha gitt en avkastning som kan beregnes på grunnlag av eksisterende statistikk for disse næringene. Denne alternative avkastningen kan splittes i en risikofri rente (avkastning) som er felles for alle næringer og en risikopremie som tilsvarer investeringsrisikoen for den bedriften der grunnrenten skal beregnes. Den delen av totalprofitten som ikke gjelder den beregnede alternativavkastningen, er renprofitten. Hvis det ikke er andre årsaker til renprofitt enn utnyttelse av en naturressurs, er grunnrenten lik denne renprofitten. Siden grunnrenten ikke kan leses direkte ut fra regnskaper, beregnes den gjerne som omsetningsverdi (markedsverdi av produktet) fratrukket alle produksjonskostnader. Disse kostnadene omfatter alle innsatsfaktorer i tillegg til lønn og kapitalkostnader. (Hvis en del av renprofitten skyldes andre forhold enn utnyttelse av en naturressurs, må regnestykket justeres.) Grunnrenten er det som blir «til overs», et restbeløp. Dette betyr at grunnrenten er avhengig av en rekke forhold ved de enkelte bedrifters økonomi. Hvis markedsprisen på bedriftens produkt øker, vil grunnrenten øke tilsvarende. Hvis det skjer en teknologisk utvikling i den bransjen bedriften tilhører slik at produksjonskostnadene reduseres, vil grunnrenten øke. Hvis det
6 Figuren er hentet fra NOU 2022: 20, s. 372.
innføres miljøtiltak som påfører bedriften kostnader, vil grunnrenten avta. Grunnrenten blir på denne måten en «flyktig» størrelse.
Hvordan grunnrenten kan avhenge av reguleringer, i tillegg til tilbud og etterspørsel, er vist i en markedsmodell for havbruk i Appendiks 3.
I enkelte offentlige dokumenter7 brukes begrepet grunnrente om den totale renprofitten. Dette er begrepsmessig noe uryddig, men kan forsvares for praktiske formål hvis det kan antas at renprofitten i all hovedsak består av grunnrente.
I denne boken vil jeg for det meste se bort fra de andre årsakene til renprofitt enn grunnrenten. Men det vil ikke bli glemt at det i visse markeder vil være vanskelig å skille mellom grunnrente, monopolprofitt og andre årsaker til høy renprofitt. For eksempel kan en aktør med markedsmakt opprettholde en høy markedspris slik at renprofitten blir høyere enn det som direkte skyldes utnyttelsen av en knapp naturressurs. OPEC (Organisasjonen for oljeproduserende land) har oppnådd dette i råoljemarkedet. OPEC-landene begrenser sin produksjon for å oppnå en høy råoljepris og dermed høy renprofitt.
Som ikke-medlem av OPEC tar vi i Norge den høye markedsprisen for råolje som gitt, og sluser grunnrenten fra vår oljevirksomhet inn i vårt svulmende oljefond.
Resultatet av markedsmakt kan bli annerledes hvis leverandørene til en ressursnæring har en sterk forhandlingsposisjon. Leverandørindustrien vil da kunne oppnå høyere priser enn under fullkommen konkurranse, og på den måten redusere ressursrenten i næringen. Her kan leverandørene til olje- og gass-industrien være et eksempel.
Men selv om høy renprofitt kan skyldes utøvelse av markedsmakt, er det den begrensede tilgang på en verdifull naturressurs som er grunnlaget for den ekstraordinære fortjenesten. Det er derfor naturlig å betrakte hele denne fortjenesten som grunnrente.
Grunnrente oppstår også på andre områder enn i de nevnte ressursnæringene. Det gjelder blant annet ved utnyttelse av grunn til forskjellige formål. Grunn (arealer) er en knapp ressurs, selv om øde fjellvidder kan få en til å tro noe annet. Knappheten har sammenheng
7 NOU 2000: 18, NOU 2014: 13 og NOU 2019: 18.